Cotopaxi er en aktiv vulkan i Ecuador og er landets nest høyeste fjell. Fra rommet vårt i Quito hadde vi god utsikt til fjellet som ligger ca 75 km fra byen. Cotopaxi har en av verdens få isbreer som ligger ved ekvator, som starter ved rundt 5000 meter over havet. Det siste virkelig store utbruddet var i 1904.
Vi hadde bestemt oss allerede før vi dro til Ecuador at vi ville klatre dette fjellet. Under oppholdet vårt i Quito bodde vi på ca 3200 meters høyde og mente dette ville gjøre grunnakklimatiseringen perfekt. I tillegg klatret vi Ilianiza på 5126 moh to dager før Cotopaxi. Vi mente derfor vi ville være godt forberet til å denne turen.
Etter å ha møtt guiden vår og fått utlevert tau, isøks, stegjern og alt annet vi trengte for turen, satte vi oss i bilene og kjørte inn i Cotopaxi nasjonalpark og opp til parkeringsplassen ved foten av fjellet. Så var det en liten men overraskende hard gåtur fra parkeringsplassen opp til redningshytten. Turen var ikke mer enn ca 200 høydemeter, men i løs lavasand og med 10 liter drikke, mat og utstyr på ryggen, ble det likevel en brå start for oss. Vi kom oss opp på ca 45 minutter og fikk innlosjert oss på den spartanske, men helt greie hytten. Her er det køyeseng med tynn madrass og plass til mange mennesker. Vi fikk i oss litt mat og gikk til sengs kl 1900. Det ble ikke mye søvn på oss, men kl 0030 var vi klar for avmarsj i mørket. Den første timen+ gikk turen på den samme løse og tunge sanden. Tempoet var svært rolig. Vel fremme ved brekanten var det på med seletøy og stegjern og inn i tauet. Nå ble det også brattere, men likevel lettere å gå. Turen fra brekant og til toppen er egentlig bare en lang oppoverbakke som traverseres frem og tilbake. Helningen varierer melllom 30 og i overkant av 40°. Noen partier var enda brattere og det var kun mulig å plassere en fot foran den andre. Breen var veldig isete på natten. Vi mistet en vannflaske ned på isen og den skjøt fart nedover og ble borte på et sekund. De bratteste og smaleste partiene var litt småskummel i bekmørket. På vei ned igjen i lyset fikk vi også se at man falt laaaangt om man først falt. Vi brukte selvsagt tau som sikring, så vi følte oss helt trygg selv når vi skled. Ca kl 0700 så vi endelig toppen. Vi var sliten, jeg hadde noen småbrekninger og vi hadde fått en litt lei hoste, men var ellers i fin form. Det blåste ganske så friskt og temperaturen lå på -10,15 grader, så kulden gjorde at vi ikke ble der lenger enn ca 20 minutter. Turen ned igjen gikk uten problemer og vi var nede ved redningshytten igjen etter ca 3 timer. Også på denne turen fikk vi litt vondt i hodet pga rask nedstigning. Så var det bare å få kontroll på alt utstyr og pakke storsekken og ta fatt på siste rest av turen ned til parkeringsplassen.
Akkimatiseringen vår var perfekt! Vi fikk så og si ingen problemer med høyden. Vi spiste og drakk mye hele veien opp til toppen. Med andre ord alt det jeg ikke gjorde på Elbrus gjorde vi nå, og da ble resultatet et helt annet. Eventyrfølelsen med å reise dypt inn i Kaukasus i Russland og toppe Elbrus, er nok større enn å toppe Cotopaxi som kun ligger 75 km fra millionbyen Quito. Cotopaxi er likevel et hakk opp i forhold til Elbrus. Cotopaxi er mer fysisk krevende (brattere og mer is og løs sand) og krever at du har et noen lunde klart hode all den tid du hopper over bresprekker i ny og ne.
Økonomisk sett er de to turene ca like dyre. I Ecuador er guider og utstyr billig. Det samme er overnatting. Men å fly til Sør Amerika er dyrt så det du sparer inn på guide, overnatting etc må du betale i reise. Totalt sett for 2 topper, 3 overnattinger med mat på en flott hasienda, alt utstyr (om du ikke ønsker å ta med noe selv) og guide, betalte vi ca 1800 kr hver. Det er veldig billig! Vi vil anbefale Gulliver Expeditions som har kontor i Quito om du skal reise. Du finner de også på facebook og på nett. De var profesjonell og hadde dyktige guider (som snakker engelsk, noe som absolutt ikke er en selvfølge i Ecuador).
Utstyret til Gulliver var så som så. Sikkerhetsutstyret (stegjern, tau, seletøy og isøks) var tipp topp, men klær og sko var heller dårlig. Om du vuderer å reise så ta i hvertfall med deg egne sko. Vi hadde egen skallbekledning, dunjakke og sko. Wenche lånte sko selv om de hun har er bra fordi hun ville ha plass til mer sokker. Det funket helt greit, men om snøen hadde vært våt, ville nok situasjonen vært en helt annen...
Om du noen gang befinner deg i Sør Amerika MÅ du ta turen opp i Andesfjellene. Fjellene er utrolig flotte, menneskene hyggelige og du får høye fjell til svært lave priser.
OBS: Ecuador ligger på ekvator og solen her er mye sterkere enn noe andre steder på jorden. Bruk derfor høy solfaktor 70+. Dette selger de masse av i landet.
Total ant meter stigning: ca 1500 meter ( 300 meter opp til redningshytten. 1200 meter på toppstøtet).
Timer opp: ca 6,5
Timer ned: ca 3
Her er noen bilder fra Cotopaxi:
Cotopaxi. Fra brekanten og opp til toppen er det ca 1200 høydemeter.
Viktig erfaring fra Elbrus. Spis det du vet du liker, ikke det som du tror du trenger. Dette er hva vi hadde med oss og trykket i oss i løpet av ett døgn.
Ved redningshytten kvelden før toppstøtet.
Utsikt ned mot parkeringsplassen noen hundre meter lenger nede fra redningshytten. Svært løs sand å gå i det første partiet.
Flotte isformasjoner på breen.
Wenche i fint driv.
Toppen!
Guiden vår. En dyktig fjellfant som dagen etter denne toppen skulle på ny tur til Chimbarazo som er over 6300 moh.
Krateret på toppen. Det var desverre tåke på toppen så utsikten var noe begrenset.
Ingen over oss, ingen ved siden av oss...i hvertfall som vi kunne se :-)
Neste nede igjen. Sanden jeg står på er svært løs og tung å gå i når man går oppover.
Og så kom solen og vi kunne sole oss litt også på vei ned.
Hasiendaen vi bodde på når vi ikke lå i redningshytten. Ikke verst overnattingssted dette her :-)